Å seile langs mørekysten kan nok høres ganske romantisk ut. I alle fall hvis du seiler med kjæresten, med sol og vind og 25 grader i juli. Vel, ikke har jeg kjærest, og juli tilbringer jeg som oftes langt nord for mørekysten. Hva gjør man da? Jo, man blir med en kamerat i februar, i 25 grader på nedsiden av streken, vinden hjertelig tilstede, likeså bølgene... Og et hysterisk kvinnfolk i båt..! Jepp, jeg har båtskrekk. Vannskrekk. I alle fall når man ikke er i svømmeavstand til land. Og det er man ikke i februar. Uansett hvor nært man er. Men jeg ble med!
Og jeg angrer ikke. Ni timer til havs, i en 34 fots seilbåt, avgang fra Ålesund, ankomst Fosnavåg etter å ha passert Giske, Alnes, Erkna, Grasøyane og Remøy. Grunnet litt for mye bølger og vind, ble det ikke så mange bilder. Det var rett og slett uforsvarlig av en lite sjøvant å stå på dekk og vagle med kamera, men i stille farvann fikk jeg noen skudd.
Turen hjem igjen gikk bedre. Da seilte vi mesteparten av turen i mørket, fulgte lyktene som bante vei mellom skjær og øyer, og jeg slapp å se det frådende havet som virker både forlokkende og frastøtende på meg. Jeg kan jo ikke være redd noe jeg ikke kan se! :-)
Bildet over er av Remøybrua, som vi seiler under for å komme inn til Fosnavåg.