onsdag 20. januar 2010

Naturen gjenspeiler oss..



Se hvordan motstand sliter oss, i beste fall kun i to... Vi på vår side presser oss over, forbi, igjennom..
Kanskje havner vi på den smale og kuperte sti - kanskje vi velger den brede og lette.
Ved et punkt er vi i alle tilfelle atter på den opprinnelige vei, fortsetter ufortrødent videre. Humpete og slett i skjønn forening.
Det blir smalere.
Vanskelig å komme igjennom.
Vanskelig å komme rundt eller over.
Rundt oss lyser skjønnheten som en hån mot våre egne umulige problemer.
Stenger oss inne.
Ler.
Men styrken er fortsatt i oss. Likeså vannet i en elv - en hindring er ikke større enn at den kan forserers. Er den det, er det heller ikke lenger en elv...
Vi må jobbe for å komme oss videre.
Innse galskapen i at andre bestemmer vår vei.
Bryte oss ut - bølgende, lekende - som en elv på vei ut av kløfta..
Fri! :-)

2 kommentarer:

line sa...

Flott både bilde og tekst!

Lillian sa...

takk for det, Line! :-) Ble så inspirert på en av mine soppturer i høst, og kom frem til at jeg har en egen forkjærlighet for vann... :-)