Å seile langs mørekysten kan nok høres ganske romantisk ut. I alle fall hvis du seiler med kjæresten, med sol og vind og 25 grader i juli. Vel, ikke har jeg kjærest, og juli tilbringer jeg som oftes langt nord for mørekysten. Hva gjør man da? Jo, man blir med en kamerat i februar, i 25 grader på nedsiden av streken, vinden hjertelig tilstede, likeså bølgene... Og et hysterisk kvinnfolk i båt..! Jepp, jeg har båtskrekk. Vannskrekk. I alle fall når man ikke er i svømmeavstand til land. Og det er man ikke i februar. Uansett hvor nært man er. Men jeg ble med!
Og jeg angrer ikke. Ni timer til havs, i en 34 fots seilbåt, avgang fra Ålesund, ankomst Fosnavåg etter å ha passert Giske, Alnes, Erkna, Grasøyane og Remøy. Grunnet litt for mye bølger og vind, ble det ikke så mange bilder. Det var rett og slett uforsvarlig av en lite sjøvant å stå på dekk og vagle med kamera, men i stille farvann fikk jeg noen skudd.
Turen hjem igjen gikk bedre. Da seilte vi mesteparten av turen i mørket, fulgte lyktene som bante vei mellom skjær og øyer, og jeg slapp å se det frådende havet som virker både forlokkende og frastøtende på meg. Jeg kan jo ikke være redd noe jeg ikke kan se! :-)
Bildet over er av Remøybrua, som vi seiler under for å komme inn til Fosnavåg.
2 kommentarer:
For et nydelig bilde, og absolutt herlig lys!
Hei Lillian.
Vannvittig lenge siden, gøy å se at du dykker. Blir ikke noe særlig dykking på meg lenger foruten litt i feriene når det passer, men Flaskefjorden husker du vel, der finner vi en masse kamskjell. Får med meg yngste fettern, Vegar.
Fin blogg har du, kos med to jenter, jeg har to smågutter.
Hør fra deg.
Legg inn en kommentar